Tiltagende diskrepans

Det er godt kjent at relative evalueringsmodeller generelt sett ikke er egna til å finne det beste tilbudet i en anbudskonkurranse. Hvor gode slike modeller er varierer imidlertid svært mye fra situasjon til situasjon. Man kan ha flaks og få det optimale resultatet, eller man kan ha uflaks og få et resultat som er ren galskap. Alt kan skje når man bruker slike modeller. Det er derfor ikke overraskende at Kofa i sak 2014/95 stempler den populære forholdsmessige modellen som ulovlig. Avgjørelsen gjelder ikke modellen generelt, men spesifikt for den situasjonen Kofa vurderer.

Et hovedpoeng i denne dommen er at oppdragsgiver Harstad kommune ikke oppgir noen evalueringsmodell i konkurransegrunnlaget. De velger modell etter tilbudsfristens utløp. Likevel skriver de at pris og kvalitet skal telle hhv. 60% og 40%. Kofa ser på denne situasjonen som analog til det å presisere vekter på kriterier etter tilbudsfristen.

Etter å ha drøfta innholdet i flere tidligere dommer, konkluderer Kofa med at denne fremgangsmåten er ulovlig. Bruk av forholdsmessig modell setter nemlig ulike vekter på pris for ulike tilbud, og det er ikke konsistent med de konstante vektene som ble oppgitt i konkurransegrunnlaget. Slik tolker i alle fall jeg det de skriver:

Metoden fører til at prisforskjellene mellom tilbudene får mindre betydning ved poengfastsettelsen enn den prosentmessige forskjellen fra det rimeligste tilbudet skulle tilsi, og diskrepansen tiltar desto større forskjell det er i pris.

(...)

I foreliggende sak har bruken av den valgte metoden ført til at den faktiske forskjellen mellom laveste pris og valgte leverandørs pris på ca. 40 %, kun har gitt et poengmessig utslag på ca. 28 %. Konkurransegrunnlaget anga videre at tildelingskriteriet pris skulle ha en vekt på 60 %, og det var ikke gitt informasjon om metoden for evaluering. I en slik situasjon kan den forholdsmessige metode ikke anses egnet til å sikre den fastsatte vekten av tildelingskriteriet pris, noe som innebærer at de vilkår EU-domstolen har oppstilt ikke kan anses oppfylt. Dette representerer således et brudd på forskriften § 13-2 (2).

Jeg vil sette fingeren på to ting her:

1. Kofa starter med å refere til klagers anførsel om at 40% prisforskjell bare gir 28% poengforskjell. Vi har imidlertid i en tidligere artikkel sett hvorfor det ikke er riktig å sammenligne prosenter på denne måten. I denne konkurransen har oppdragsgiver brukt en poengskala fra 0 til 10, men mange oppdragsgivere foretrekker en poengskala som starter på 1 istedenfor. Om poengskalaen hadde gått fra 1 til 10 ville prosentmessig endring i poeng vært forskjellig. Man kunne også tenke seg en skala som gikk fra -5 til 10. Da ville 40% poengforskjell også utgjort 40% prisforskjell. Men løser det noe? Nei, resultatet blir det samme uansett hvilken skala man bruker. Kofa burde slutte å bruke irrelevante argumenter.

2. Jeg tolker dommen som om forholdsmessig modell er tillatt dersom man opplyser om dette i konkurransegrunnlaget. Det løser imidlertid ikke problemet med at modellen fortsatt gir ulik vekt for ulike tilbud. Ulik vekting er ikke galt viss det ligger en saklig begrunnelse eller et "innkjøpsfaglig skjønn" bak, men det gjør det ikke her. I forholdsmessig modell får tilbud med lav pris høy vekt på pris, og tilbud med høy pris får lav vekt på pris. Dette er det motsatte av hva som er realistisk. En tilbyder kan dermed oppgi en svært høy pris, og nesten ikke straffes for det i evalueringa.

Det er alltid hyggelig når offentlig bruk av pseudovitenskap blir kjent ulovlig. Om denne dommen fører til mindre bruk av slike modeller, er dette en gledens dag. Jeg frykter imidlertid at dette ikke vil skje. Istedenfor er jeg redd for at mange enten går over til å bruke alternative modeller som har enda større svakheter, eller at man låser seg til forholdsmessig modell. Hvor gode relative modeller er varierer som nevnt over fra situasjon til situasjon. Og skal man bruke slike modeller, er det derfor en fordel å kunne velge modell etter at man vet hvordan situasjonen faktisk er. Om det ikke lenger skal være tillatt, vil vi kanskje få se flere dårlige kontraktstildelinger, da man ikke lenger kan bytte modell om man ser at resultatet blir urimelig.