Hva er en evalueringsmodell?

Tenk deg at du skal kjøpe ei ny bukse. I butikken finner du éi dyr bukse av god kvalitet, og éi billig bukse av dårlig kvalitet. Hvordan skal du velge ut hvem av dem du skal kjøpe?

For å kunne foreta valget må du gjøre ei vurdering av hvordan pris og kvalitet skal telle i forhold til hverandre. Er det verd å betale de ekstra kronene for å få bedre kvalitet?

En evalueringsmodell er et verktøy som kan hjelpe deg i å foreta slike vurderinger. Ofte uttrykker man en evalueringsmodell som en matematisk formel. Ved å legge inn pris og vurdering av kvalitet i formelen, får man ut en eller annen score. Man velger så å kjøpe det produktet som fikk høyest score.

Evalueringsmodeller brukes ofte i forbindelse med offentlige innkjøp. Organisasjoner og etater i offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for store beløp. Slike innkjøp blir ofte organisert som anbudskonkurranser. Det betyr at den offentlige etaten lager et dokument der den beskriver hva den vil ha. De bedriftene som ønsker det kan deretter levere inn tilbud til etaten. I tilbudene forklarer de hvilke produkt de tilbyr, og hvilken pris de opererer med. Ofte vil man få noen tilbud med høy pris og god kvalitet, og noen tilbud med lav pris og dårlig kvalitet. På samme måte som i bukseeksempelet over. Den offentlige etaten kan da bruke en evalueringsmodell for å finne ut hvilken bedrift som har levert det beste tilbudet, og som derfor skal få kontrakten.

Slike modeller kan formuleres på mange ulike måter. En god modell må klare å vurdere de ulike bedriftene på en rettferdig måte, og finne ut hvilket tilbud det er som er best.

Viss etaten klarer å lage en modell som i stor nok grad uttrykker de ønskene den har, er det en fordel å publisere modellen på forhånd. Bedriftene vil da kunne se nøyaktig hvordan de vil bli vurdert. Det gjør dem i stand til å lage tilbud som bedre oppfyller etaten sine ønsker. Publisering er derfor en fordel både for bedriftene og for etaten.

I tillegg må bruken av modellen oppfylle en rekke juridiske krav. For eksempel:

1. Forutberegnelighet: Bedriftene som leverer inn tilbud skal på forhånd vite hvordan de vil bli evaluert. Det skal ikke komme som en overraskelse.
2. Likebehandling: Alle bedrifter og tilbud skal vurderes på samme, likeverdige måte.
3. Man skal ikke ta hensyn til irrelevante forhold.
4. Man skal ta hensyn til alle relevante forskjeller.
   
   Og sist, men ikke minst:
5. Modellen skal velge ut det økonomisk mest fordelaktige tilbudet.

I praksis forekommer det ofte at etater bruker modeller som ikke oppfyller disse krava. Derfor finnes den såkalte Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). Ei bedrift som mener at den tapte anbudskonkurransen pga. at et slikt krav ble brutt, kan klage saken inn til Kofa. Kofa gjør da ei vurdering av saken, og vurderer på egen hånd om etaten har brutt regelverket.

I denne bloggen vil vi kommentere og eventuelt kritisere slike avgjørelser fra Kofa og andre domstoler.