Oppjustering av kvalitet

I henhold til juridisk metode skal like tilfeller alltid behandles likt. I denne artikkelen vil vi imidlertid se på to tilsynelatende like saker der Kofa kommer til ulik konklusjon. Det dreier seg om kvalitetspoeng skal oppjusteres eller ikke.

I Kofa-sak 2014/22 er nemlig vurdering av kvalitetskriterium et av de mange temaene som tas opp. Eller mer konkret "leveringsevne", som er navnet på kalitetskriteriet i denne konkurransen. Oppdragsgiver Forsvarsbygg oppgav i konkurransegrunnlaget at dette kriteriet skulle vurderes på en skala fra 1 til 10.

Klager og valgt leverandør ble vurdert til å få hhv. karakterene 5,6 og 7,8 poeng. So far so good. I evalueringsmodellen blir imidlertid disse dividert med scoren til beste tilbyder, og på den måten oppjustert til hhv. 7,2 og 10 poeng. Den reelle differansen på 2,2 poeng ble dermed også oppjustert til 2,8 poeng. I praksis har altså dårligste tilbud blitt frastjålet 0,6 poeng.

Kofa gir følgende vurdering av denne praksisen:

Når tilbudenes leveringsevne skulle vurderes på en skala fra 1-10, er imidlertid utgangspunktet at hele skalaen skal benyttes. Det blir dermed feil å vurdere klagers tilbud prosentmessig ut fra valgte leverandørs tilbud, i stedet for fra sin innplassering på skalaen. Måten innklagede har justert poengsummene på, kan derfor ha hatt betydning for bedømmelsen av tilbudenes poeng under tildelingskriteriet "Leveringsevne".

Og her støtter jeg Kofa fullt ut. Den type oppjustering som Statsbygg her foretok blir helt vilkårlig, og vil avhenge av hva som tilfeldigvis er beste leveringsevne blant de tilbuda som tilfeldigvis kom inn. En slik tankegang har mer til felles med bingo enn med evaluering.

Det er imidlertid et skjær i sjøen, og skjæret heter sak 2011/201.

I denne saken blir Hordaland fylkeskommune sin kollektivdivisjon Skyss innklagd blant anna for at de nettopp ikke har gjort ei sånn oppjustering av kvalitetskriteriene. Skyss skriver i sitt tilsvar om klagen:

Også for tildelingskriteriene miljø og kvalitet var det mulig å oppnå seks poeng. At ikke noen av tilbudene faktisk oppnådde seks poeng på disse kriteriene berodde på tilbudenes innhold, og har ikke noe med modellen som sådan å gjøre.

Dette er kloke ord fra Skyss. Begrunnelsen er også temmelig lik Kofa sin begrunnelse i saken over.

Klager er naturlig nok uenig i dette, og legger ved en tabell der de prøver å regne ut "reelle" vekter. Når ingen tilbud fikk toppscore på kvalitetskriteriene, fører det naturlig nok til at det blir gitt ut færre poeng totalt for disse kriteriene enn om noen faktisk hadde fått toppscore. I tabellen regner de ut at kvalitetspoengene etter vekting bare utgjør 37% av de samla poengene, og sammenligner det mot 40% oppgitt vekt i konkurransegrunnlaget.

Kofa skriver i sin avgjørelse:

I foreliggende sak har innklagede opplyst at det ble gitt toppscore til beste pris under det enkelte underkriterium til priskriteriet, mens det under "kvalitet" og "miljø" ble foretatt en mer skjønnsmessig vurdering, og hvor ingen av tilbyderne oppnådde seks poeng på noen av underkriteriene. Begrunnelsen for dette er at innklagede la til grunn at det var mulig å tilby bedre på tildelingskriteriene "kvalitet" og "miljø", altså at tilbudene på disse kriteriene ble målt mot et "idealtilbud". Innklagede har dermed brukt en annen metode ved poengsettingen av miljø og kvalitet enn ved poengsettingen av pris. 

Klagers oversikt viser uansett at evalueringen har gitt et resultat hvor konkurransegrunnlagets vektingstall som sitert ovenfor under premiss (3) under punkt 4.2, ikke er fulgt. "Pris" var i konkurransegrunnlaget gitt vektingstall 60 prosent, men ble i stedet faktisk vektet som 63 prosent. "Kvalitet" skulle vært vektet 30, men ble gitt vektingstall 28 prosent. "Miljø"skulle vært vektet ti prosent, men ble gitt vektingstall ni prosent. Slike forskjeller kan ha påvirket resultatet av tilbudsevalueringen, slik klager har påvist. Klagenemnda finner etter dette at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 ved å benytte en evalueringsmetode som har forskjøvet vektingen av tildelingskriteriene.

Dette er altså samme type modell som i saken over. Begge modellene gir toppscore til beste pris, men Kofa kommer likevel til motsatt konklusjon når det gjelder kvalitet. Og jeg sliter veldig med å se hvorfor. Men årsaken ligger muligens i ordvalget oppdragsgiverne har brukt i konkurransegrunnlaget.

Forsvarsbygg skriver f.eks.:

Det vil bli satt poeng fra 0 til 10 poeng. 10 poeng gis leverandører med svært god redegjørelse på leveranseevne og 0 poeng gis leverandører som ikke dokumenterer leveranseevne

Skyss har ikke noe tilsvarende avsnitt i konkurransegrunnlaget sitt. De skriver bare hva slags kvalitetskriterier som skal telle, men ikke noe om hva som egentlig kreves for å få toppscore.

Jeg synes likevel det er underlig av Kofa å behandle disse tilfellene ulikt. Selv om ordvalg og framstilling er litt forskjellig mellom Forsvarsbygg og Skyss, så tolker jeg det som om meninga er den samme.

Konklusjonen blir i så fall at alle innkjøpere bør være nøye med å presisere at toppscore bare gis til tilbydere som faktisk er gode. På den måten slipper man å måtte gi toppscore til en tilbyder som ikke fortjener det.

Om noen av leserne har ei anna forklaring på hvorfor disse tilsynelatende identiske modellene ikke behandles likt av Kofa, så syng gjerne ut i kommentarfeltet.